Innlegg tagget med "Hjemme hos"

  • Sigdal kjøkken - kjøkken Martin Jonsrud Sundby

    Martin Johnsrud Sundby gikk for eik

    Bli med inn på familien Jonsrud Sundby sitt fantastiske Amfi kjøkken i eik fra Sigdal!

    Da Martin Johnsrud Sundby og kona skulle velge kjøkken var valget lett. De har hatt Sigdal kjøkken tidligere og var veldig fornøyd med det. At fabrikken til Sigdal ligger i Norge var også en avgjørende faktor for valget.

    Kjøkkenmodellen som ble valgt var Amfi Eik i dempet sort, en kjøkkenmodell med nydelig trestruktur som passet godt inn i huset som har en del naturmaterialer og treverk ellers. Benkeplaten i Corian løfter kjøkkenet og gir et rent og ryddig preg.

    For en aktiv familie på fire var det viktig med god plass på kjøkkenet. Siden rommet er på hele 35 kvm valgte de en stor kjøkkenøy med Corian benkeplate på halve øya og heltre eik på resten. Da kan de bruke den ene delen som arbeidsplass, mens den andre er satt av til spiseplass med barstoler og åpne hyller under. Her samles familien flere ganger om dagen til fine samtaler. At det er masse lagringsplass i øya er heller ingen ulempe.

    Hele familien bruker kjøkkenet og det er helt klart det mest brukte rommet i huset. Her gjøres det lekser, de voksne får unna litt jobb i tillegg til matlaging og sosiale sammenkomster, når julen nærmer seg gjøres øya om til juleverksted for store og små.

    Med god hjelp fra kjøkkendesigner Gry Asknes hos Studio Sigdal Skøyen har familien fått et kjøkken tilpasset akkurat deres behov. Smarte løsninger som platetopp med integrert vifte, gode skuffeløsninger og høyskap med uttrekk er elementer familien liker ekstra godt med kjøkkenet. Bortsett fra ønske om en støvsugerlist langs gulvet har kjøkkenet blir akkurat slik familien ønsket.

    Med en romslig kjøkken-stue løsning benytter nå familien 90% av tiden i dette store rommet hvor familien koser seg med taco-middager og fine dining.

    Kategori: Hjemme hos

  • Trine Sandbers, Lido kjøkken

    samarbeid Trine Sandberg

    Vi er stolte over å kunne fortelle at matblogger Trine Sandberg har valgt Sigdal kjøkken som sin samarbeidspartner!

    Matblogger Trine Sandberg og Sigdal kjøkken har nå inngått et samarbeid. Vi er stolte over at rettene Trine lager i sitt matverksted fremover vil lages i et ekte Sigdalkjøkken.

    Kjøkkenet – husets hjerte

    Kjøkkenet er husets hjerte for mange, og vi tilbringer stadig mer tid på kjøkkenet. For oss i Sigdal er det viktig å produsere gode og funksjonelle kjøkken. Derfor må kjøkkenet har smarte løsninger, i tillegg til å se bra ut. For å sette vårt kjøkken på den ultimate prøven, har vi innledet et samarbeid med matblogger Trine Sandberg. Hvem er vel bedre til å teste om kjøkkenet er funksjonelt enn en som tilbringer store deler av arbeidsdagen i kjøkkenet? Trine har gitt ut Norges mestselgende kokebok, Trines mat, i 2014 og ga ut en ny kokebok, Trines mat 2, for to uker siden. Hun driver også Norges største matblogg Trines matblogg.

    Vi er stolte over at Trine har valgt Sigdal som sin samarbeidspartner og gleder oss til å se bilder, filmer og bloggartikler fra det nye kjøkkenet hennes. Hun vil også levere innhold til vår nettside og i sosiale medier. Kjøkkenet designes av Sofie Wærstad Jørgensen hos Studio Sigdal Lørenskog.

    Sigdal kjøkken får være med på hele prosessen fra tegning av kjøkkenet til ferdig montert kjøkkenløsning. Vi gleder oss til å følge kjøkkenprosessen både på Trines blogg og i sosiale medier!

    Tags: Hjemme hos

  • Dagfinn og Mona Enerly

    mitt kjøkken

    For Dagfinn og Mona Enerly har kjøkkenet blitt husets viktigste rom, ikke rart det med både TV, sittegruppe og peis på kjøkkenet!

    Først var han kjent som fotballspiller med stor fart, strålende teknikk og fryktede langskudd. Han spilte på de lagene alle hadde hørt om – Skeid, Moss, Rosenborg og Fredrikstad. Så ble han kjent som fotballspilleren som brakk nakken i en fotballkamp og havnet i rullestol. Etter det ble han kåret til Årets Forbilde på Idrettsgallaen. Men det er ikke alt i Dagfinn Enerlys liv som lager store overskrifter. De gode hverdagene på kjøkkenet, for eksempel.

    I år har vi fått nytt kjøkken. Det gamle kjøkkenet vårt var kanskje egentlig ikke så voldsomt gammelt, i alle fall ikke sånn at det var helt nødvendig å skifte det ut. Men det var veldig upraktisk. Så vi bestemte oss for å få et nytt. Og når vi først skulle skifte, tok vi oss god tid. Det var på tide å lage det akkurat slik som vi ville ha et, og vi tenkte, skisset og prøvde oss fram. Det har vi ikke angret på et eneste sekund.

    Etter maling og ominnredning ble det et helt annet rom. Lyst og trivelig, både som oppholdsrom og som det arbeidsrommet kjøkkenet i utgangspunktet er. Det ble fort husets viktigste rom, det nye oppholdsrommet. Vi ser at vi sitter mindre og mindre i stua.

    Vi har valgt en løsning med kjøkkenøy, den er i bruk hele tiden. Det foregår mye på kjøkkenet hos oss – vi har et åpent hus, det kommer mange innom. Og når vi får besøk, samles vi gjerne på kjøkkenet. Vi er en familie som er glade i å spille kort, og da sitter vi også rundt øya. Egentlig er jeg ganske glad i å lage mat, og jeg gjorde mye av det før jeg havnet i rullestol. Nå er det Mona og jentene som tar seg av matlagingen. De to tvillingdøtrene våre er glade i å bruke kjøkkenet, på hver sin måte. Mia er flink til å lage middag, Amanda liker bedre å bake. Jeg setter veldig pris på begge deler.

    Da vi begynte å tenke på nytt kjøkken oppdaget vi mange fine detaljer som vi ikke visste om på forhånd. Nå er for eksempel strykebrettet gjemt bort inne i kjøkkenskapet helt til vi skal bruke det, da er det bare å dra det rett ut. Det er veldig praktisk.

    Jeg er glad i litt varmt å drikke, gjerne en kopp kakao, og det er veldig enkelt å lage på det nye kjøkkenet vårt. I stedet for en vanlig kran har vi en Quooker, en kran du kan tappe kaldt, varmt eller kokende, rent vann fra, rett i koppen! Eller hvis vi kanskje skal lage en smoothie, da er det bare å dra kjøkkenmaskinen rett opp av benken.

    I det hele tatt har vi sørget for bra med teknisk utstyr. På et område har vi samlet to stekeovner, mikrobølgeovn og kaffemaskin. Du trenger jo egentlig ikke to stekeovner, men vi har altså et hus der mange mennesker er innom. Når vi er skikkelig mange samlet, i jula for eksempel, er det veldig godt å ha den kapasiteten. Vi kan lage mye mer mat av gangen.

    Kjøkkenet er som sagt husets viktigste rom i min familie. Og siden vi er så heldige at vi har et kjøkken med ganske god plass, har vi både TV og en liten sittegruppe her.Og peis. Det er utrolig mye hygge i en peis. Vi fyrer opp rett som det er, enten vi skal spise, spille kort eller bare prate. Favorittplassen min er rett ved siden av peisen. Når peisilden spraker og jeg har hyggelige mennesker rundt meg på kjøkkenet, da koser jeg meg!

    Kategori: Hjemme hos Tags: Herregaard, Landstil

  • KK Jul 2013, familien Jensvoll

    Jul hos familien Jensvoll

    Familien Jensvoll på Kråkerøy har valgt Sigdal kjøkken sin lekre modell Horisont (Lido), se bildene og les hvordan de pynter til jul.

    Sene frokoster & masse lys

    Jeg liker det moderne og enkelt. Men til jul er det lov å kline litt til, sier Lena Paus Jensvoll, som har myket opp den skandinaviske renheten med grønt fra naturen og masse varme stearinlys.

    – Lys er en del av jula for meg. Det, og sene frokoster! Vi liker å være litt laidback i adventstiden, når det ikke skjer så mye annet.

    Familien Jensvoll har valgt kjøkkenmodellen Lido designet av Nina Therese Oppedal, Studio Sigdal Fredrikstad. Modellen er enkel og ren med integrerte kjøkkenhåndtak. Her har familien både godt med benkeplass og skapplass, i tillegg gir den åpne løsningen rom for sosial omgang og småprat mens julemiddagen tilberedes.

    Før de flyttet inn i den vakre funkisboligen ved sjøen på Kråkerøy, bodde familien på Jessheim. De hadde egentlig ingen planer om å flytte derfra. Men så fikk de øye på noen tomter som var til salgs i den idylliske skjærgården. Det var nært vannet og nært Hvaler, og de følte umiddelbart at den sjansen kunne de ikke la gå ifra dem.

    – Vi kjøpte tomten usett – litt impulsivt, men vi har ikke angret.

    Blant høydepunktene er et fantastisk uteareal, som glir over i skogen ned mot vannet.

    – Vi var opptatt av å kunne bygge et skjermet uteområde vekk fra gata. Det har vi virkelig fått til.

    Jul for oss:

    Er familiehygge, sene frokoster, masse lys.

    Mitt beste juleminne:
    Å bli storesøster til lillebror Jørgen. Han ble født julaften
    1981. Mamma og pappa måtte gå fra julemiddagen, og han ble født en og
    en halv time senere.

    Vår julemat:
    Torsk og ribbe. Men jeg er blitt mer og mer glad i pinnekjøtt.

    Jula begynner:
    Jeg er veldig adventsmenneske, så 1. søndag i advent er når jula begynner her. Den koselige tiden hvor man har tid til overs.

    Det blir ikke jul uten:
    Tre nøtter til Askepott.

    Min julemusikk:
    Det går mest i julemusikk for barna.

    Mitt beste interiørkupp:
    Konglelampen fra Lauritz. Den er fra 1953.

    Min drøm:
    Jeg føler at jeg har det meste, jeg jobber med det jeg har lyst til å jobbe med. Men jeg kunne tenke meg å jobbe mer i fellesskap med andre.

    Hvit gløgg

    Til jul lager Lena Paus Jensvoll deilig hvit julegløgg, vi deler oppskriften med deg.

    Til 4 personer trenger du:

    2 flasker eplemost - eller 7 dl eplejuice, men da sløyfes sukkeret.
    Akevitt etter smak, ca et snapsglass per person
    ½ - 1 dl sukker
    1 ss kardemommekapsler
    1 ss allehånde
    1 ts korianderfrø
    2 kanelstenger
    10 nellikspiker
    1 appelsin

    Slik gjør du:
    1 Ha alle ingrediensene i en kasserolle og varm opp.
    2 La stå og trekke ca 30 minutter.
    3 Ta gjerne med noe av krydderet i hvert glass ved servering, eller sil om det ønskes. Kan gjerne også serveres lunken som velkomstdrink

    Artikkel fra KK jul 2013
    Tekst: Jacob Holm-Lupo Styling: Tone Kroken Foto: Yvonne Wilhelmsen

    Kategori: Hjemme hos Tags: Jul

  • Line Jansen sitt Line kjøkken

    Hjemme hos Line

    Hvordan bygge et funskjonelt og flott kjøkken på liten plass? Bloggeren Line fra Nittedal har svaret!

    I et rekkehus på 90 kvm i Nittedal bor bloggeren Line som har bloggen "Har en drøm" sammen med mann og to ungdommer på 15 og 16 år. Kjøkkenet er et viktig rom for familien så Line ønsket seg et plasseffektivt kjøkken der det både var plass til matlaging, spising, lekselesing og kos.

    Kjøkkenet er lite og kvadratisk med få muligheter i forhold til planløsning. Ønsket var et praktisk og "rent" kjøkken med glatte flater for enkel rengjøring og takhøye skap for maksimal utnyttelse av plassen. Valget falt på Sigdal kjøkken sin nyeste kjøkkenmodell "Line".

    Line samarbeidet tett med Studio Sigdal Lørenskog i planleggingen av kjøkkenet og fikk god hjelpe til alt fra smarte løsninger, målinger, valg av farge, benkeplater og håndtak. Hun valgte også å bruke forhandlerens egen montør og sier at: "Kjøkkenet var montert på èn dag av en meget hyggelig og flink ung mann."

    For å utnytte plassen best mulig har familien valgt å bygge inn både microbølgeovn, koketopp og stekeovn. De har også store, gode skuffer med masse plass. For ekstra komfort valgte de dempere på skap og skuffer.

    Til daglig bruker familien kjøkkenet til matlaging, frokost og middag i hovedsak og innimellom blir det også gjort lekser på kjøkkenet. Line sier at: "Nå som kjøkkenet er nytt og trivelig hender det rett som det er at mor i huset tar en ekstra lang og god lunsj med et nytt blad også. Dessuten ser vi frem i mot julebakst og juleverksted når den tiden kommer."

    Det er viktig med god planlegging når man skal få nytt kjøkken. Det gamle kjøkkenet må rives, vegger rettes, tak og vegger males, gulv skiftes og kanskje varmtvannstanken må byttes, alt dette tar ekstra tid og må tas med i tidsplanen. Hos Line hadde det gamle kjøkkenet stått i 25 år så det ble endel jobb før de kunne nyte middagen i sitt nye kjøkken fra Sigdal. Line avslutter med å si:

    "Vi er veldig fornøyde med både løsninger, utseende og det som synes og være et utrolig solid og holdbart kjøkken!! Gleder oss til mye kos og gode stunder her i årene fremover."

    Alle bildene i artikkelen er tatt av ©Line Jansen

    Les mer om Sigdal kjøkken sin front Line.

    Kategori: Hjemme hos Tags: Hjemme hos

  • Sigdal Magasin - LIvia Sennis

    et innblikk utenfra

    Livia Sennis fra Verona i Italia flyttet til Sverige i 1952. Her kan du lese om hennes blikk på Skandinavisk kjøkkenkultur.

    Livia Sennis er født i Milano i 1945. Familien kom til Sverige i 1952, men Livia flyttet tilbake til Italia midt på 1980-tallet. Hun arbeider som journalist og forfatter, og har skrevet ”Det hedervärda samfundet – Historien om Cosa Nostra”, som ble mye omtalt da den kom. Livia interesserer seg for mat, og har skrevet boken ”Italienske småretter”. I dag bor hun i Verona med mannen sin.

    Når jeg hører ordet ”kjøkken”, går tankene til besteforeldrene mine i Rovato i Nord Italia. For meg er kjøkkenet deres det eneste ordentlige kjøkkenet. Eller rettere sagt spiseområdet, for selve kjøkkenet lå klemt inn under en trapp, cirka 2,5 m langt og 1,5 m bredt. I denne trange kroken laget mormor fantastisk mat til seks personer, i halvmørke og uten noen som helst komfort. Mormor gjorde grovarbeidet, og morfar satte prikken over i-en. Om sommeren ble flokken dobbelt så stor, for da kom slektningene, som hadde flyttet til Sverige, på besøk. Spiseområdet var rommelig, med plass til tolv personer rundt bordet. Rommet var alltid fullt av mennesker. Jeg kan fortsatt føle varmen fra kjøkkenet og duften av caffè latte som jeg drakk med gårsdagens brød i før jeg gikk til nonneskolen. Lukten av min elskede mormor, en bitter kvinne med langt, misfornøyd ansikt og skrå skuldre.

    Nyhetene fikk man ved matbordet, akkurat som vi får dem fra TV eller radio, på slaget klokken 13. Alle bidro med historier, om landsbybeboerne, arbeidet, prosten og prester, ulykker og suksesser. Iblant snakket de voksne i koder for å skåne de små, og disse kodene, knyttet til visse ansiktsuttrykk, var mer talende enn ordene. Og jeg fikk rede på alt! Den gang som nå spilte maten en viktig rolle i en families liv. Supermarkeder finnes overalt, men man har fortsatt sin slakter, sin grønnsakshandler og sitt meieri. Man kjøper vin på vingårdene. Og så er det markedet. Hver lille landsby, bydel og større nabolag har sin spesielle markedsdag hver uke. Da jeg fikk min egen familie, ble kjøkkenet selve hjertet i hjemmet. Etter baderommet er det det første rommet man går til om morgenen, og det siste man setter seg ned i med en kopp te eller et glass vin før man går til sengs. Selv om vi nesten alltid har hatt små kjøkken, var det naturlig å oppholde seg der. Der satt vi når venner kom på besøk, der satt barna så lenge de var små, med kassene med lego som de krafset i som marsvin, og der gjorde de leksene sine. Etter mange år i Norden flyttet jeg tilbake til Italia. Der begynte jeg litt etter litt å gjenskape stemningen fra min barndoms kjøkken. Jeg var ikke ute etter et vakkert kjøkken, men et kjøkken med duftene fra barndommen. I begynnelsen var vi imidlertid fortsatt nordboere. Når venner stakk innom ved sekstiden om kvelden og så oss spise, lo de. ”Dere spiser jo som høns!”, sa de. Hønsene spiser tidlig, og her er klokken seks bare tidlig ettermiddag. Etter hvert ble vi italienere. Vi spiser sesongens frukt og grønnsaker. Etter 30 år i Norden ofret vi ikke årstidene en tanke når det gjaldt maten, vi tilpasset oss bare tilbudet i dagligvarebutikkene. Nå leter vi opp småprodusenter med godt omdømme. Iblant reiser vi langt for å oppsøke dem. Drikker vin og mineralvann til maten. Spiser til faste tider og absolutt ikke før åtte om kvelden. Én ting har vi beholdt fra årene våre i Norden, både til lunsj og middag: én rett pluss grønnsaker. Italienske familier spiser «ordentlige» måltider. Ofte en liten forrett, deretter pasta eller ris, og så kjøtt eller fisk med grønnsaker. Måltidet avsluttes med frukt. En svensk venninne som er gift med en italiener, beklaget seg, ikke bare over de stadige trerettersmåltidene, men også over at hun var nødt til å bli sittende ved matbordet under hele måltidet, som varte minst halvannen time.

    ”dere spiser jo som høns!”

    En italiensk journalist som hadde vært på matreise i Norge og Sverige, sa da hun fikk høre at jeg kom fra Sverige: ”Der oppe er dere jo helt gale etter søtsaker!” Jeg ble paff. Hvor hadde hun det fra? Jeg fortalte det til sønnen min, som svarte: ”Maset etter lørdagsgodt begynner jo allerede i spedbarnsalderen!” Jeg så for meg overdrevne bilder av unge og gamle som jafset i seg godteri og kaker. Men plutselig husket jeg alle hyllene med smågodt. Jeg ble minnet om ord som TV-godteri. Hun tok kanskje ikke så feil likevel. Nå er vi bare to i et hus i skogen i skråningen opp mot Monte Baldo, mannen min og jeg. Vi sitter ofte på kjøkkenet og lytter til knitringen fra teglsteinskaminen, drikker et glass vin og spiser ristede kastanjer. Stemningen innbyr ikke til mye snakk, det er som om varmen fra kaminen, kastanjene og den tette tåken får oss til å synke inn i egne tanker. Det er en herlig og varm stillhet. Iblant trenger man litt ekstra for å føle seg helt rolig og tilfreds på kjøkkenet, det rommet vi helst oppholder oss i.

    Kategori: Hjemme hos Tags: Hjemme hos, Sommer

  • Steinar Hoen

    mitt kjøkken

    «Kjøkkenet er viktig for meg. Der tilbringer jeg gjerne mange timer av gangen, men det har ikke bestandig vært slik.»

    Steinar Hoens navn er tett knyttet til idrett. Han var i mange år Norges fremste høydehopper, og har fortsatt den norske rekorden på 2,36, satt helt tilbake i 1994. Siden 2007 har han hatt ansvaret for et av Norges mest kjente idrettsarrangementer, Bislett Games. Men alt i Steinar Hoens liv handler ikke om store prestasjoner og stadig nye høyder.

    Kjøkkenet er viktig for meg. Der tilbringer jeg gjerne mange timer av gangen, kjenner gledene ved nye oppdagelser, egen utvikling og gode smaksopplevelser. Men det har ikke bestandig vært slik. Faktisk begynte det først for halvannet år siden.

    Jeg har nok vært ganske bortskjemt med mat og matlaging mesteparten av livet. Jeg slo veldig tidlig igjennom som høydehopper, og når du er ung idrettsutøver med et visst potensial, er det veldig ofte noen i nærheten som tar litt vare på deg. Rundt om på trening og konkurranser ble vi servert veldig bra mat. Frokost på hotell, middag på restaurant, og alltid noen som passet på at vi spiste sunt og godt.

    Slik var det i mange år. Da idrettskarrieren var over på slutten av 90-tallet og jeg begynte å jobbe som aksjemegler, var jeg i et forhold med en jente som naturlig overtok matlagingen. Jeg var stort sett på jobb, slik var det å jobbe i finans. Vi kjøpte hus med stort og flott kjøkken, men jeg visste omtrent ikke hvordan det skulle brukes.

    I 2008 begynte jeg i Bislett-alliansen som sjef for Bislett Games. Da hadde vi fått barn nummer to, og hadde praktikant fra Filippinene. Hun var fantastisk til å ordne saker og ting. Hun og min kone gjorde alt som skulle gjøres på kjøkkenet, og vel så det.

    Så kommer vi til 1. august 2012. Da startet en ny tidsregning. Det ble samlivsbrudd. Ingen samboer, ingen praktikant. Bare meg og ungene annenhver uke. Og kjøkkenet. En utfordring omtrent på høyde med lista på 2,36 … Det var to veier ut av dette. Enten kunne jeg akseptere matlaging som et slit og et ork, eller jeg kunne nærme meg oppgaven med nysgjerrighet og fullt fokus. Som gammel idrettsmann var ikke dette noe å lure på. Det ble fullt fokus. Men jeg visste ikke da hvor store gleder det skulle åpne for meg.

    Etter en tid fikk jeg en ny kjæreste, som er utdannet ernæringsterapeut og sykepleier. Da lærte jeg å lage mat helt fra bunnen av. En kritisk vurdering av kjøkkenet mitt viste at jeg manglet omtrent alt som skulle til. Men nå er det andre tider. Jeg har gått fra å være grønn som spinat til å bli rimelig rutinert på kjøkkenet, og et godt stykke mer enn gjennomsnittlig interessert i matlaging.

    Når vi har gjester, har jeg ansvaret for en del av måltidet. For eksempel kjøttet. Jeg som knapt kunne steke en ferdigpizza, har nå oppdaget herlighetene ved langsteking. Forstått viktigheten av å gi kjøttet en karamellisert skorpe, la det hvile, passe på kjernetemperaturen. Resultatet blir bedre enn på restaurant! Det tar tid, men det er mye morsommere å lage den maten som tar 6 timer, enn den som er ferdig på et kvarter.

    Kjøkkenrollen er ganske ny for meg, men jeg er ganske god til å lage systemer. Det er orden på ting, omtrent som i redskapsboden min. Keramiske kniver og annet godt
    kjøkkenutstyr fortjener å tas vare på, og når du holder på med mat, er det godt å kunne finne det du trenger i en fart.

    Stadig åpner det seg nye gleder. Forleden ble jeg innviet i sousvide-teknikkens muligheter. Akkurat nå er jeg litt opptatt av supper og sauser. Jeg liker sauser som det er ordentlig smak i, og som ikke er for tynne. Foreløpig er jeg vel ikke så veldig god på dette, men jeg har gleden av å utvikle meg. På kjøkkenet er veien ofte like viktig som målet.

    Fra å være et ikke-rom gjennom halve livet er kjøkkenet blitt et viktig og godt sted å være for meg. På en måte er det litt tilfeldig, hadde jeg ikke havnet i denne livssituasjonen, ville jeg kanskje fortsatt vært en fremmed i dette rommet. Det handler om å ta fatt i utfordringene. Sette seg mål, og strekke seg mot nye høyder. Da blir det aldri kjedelig!

    Kategori: Hjemme hos Tags: Hjemme hos