Innlegg tagget med "Sommer"

  • Scala Inframe

    Få sommerfølelsen på kjøkkenet ditt

    Les våre fem tips til hvordan du kan bringe sommeren inn på kjøkkenet ditt.

    5 måter å bringe sommeren inn i kjøkkenet ditt på!

    1. BLOMSTER PÅ UTSTILLING

    Sett blomster i tekopper på åpne hyller og noen nylig plukkede buketter på kjøkkenøyen din for en romantisk og landlig følelse.

    2. BYTT TIL LETTE GARDINER

    Heng opp lette gardiner for å la lyset slippe inn. Åpne vinduene og kjenn på sommerbrisen som inntar kjøkkenet.

    3. STRANDSKATTER

    Samle dine beste strandfunn; Skall og små steiner, sammen med stabler av tallerkener eller glass i åpne hyller for å gi strandstemning på kjøkkenet.

    4. RETT FRA MARKEDET

    Sett frukt, grønnsaker og urter i kurver og potter for å få den nyinnhøstede følelsen.

    5. LAG SOMMERRETTER

    Kok ute - slå på grillen og lag en fersk salat. Middagen er servert!

    Ønsker du mer kjøkkeninspirasjon? Besøk vårt flotte bildegalleri.

    Kategori: Kjøkkeninnredning Tags: Sommer

  • Minihamburgere

    miniburgere

    Prøv disse saftige miniburgerne med barnevennlig dressing, garantert suksess hos store og små sommer som vinter.

    Kategori: Oppskrifter Tags: Sommer

  • Kjøkkenmodell: Herregaard Inframe. Hovedfarge: S2005-G10Y, kontrastfarge: S1005-Y20R.

    Landlige kjøkken

    Liker du den klassiske landstilen kombinert med moderne elementer? Da vil du elske vår kjøkkenmodell Herregaard Inframe!

    Å GJENSKAPE EN KLASSISK FØLELSE

    Herregaard Inframe er en kjøkkenserie inspirert av hvordan man bygde kjøkken før i tiden, med en følelse av godt håndverk og snekkerglede. Enkelt beskrevet er Inframe-seriens design inspirert av de gamle, plassbygde kjøkkenene. Der fronter og skap føles innrammet, siden de ligger innenfor skapstammen og ikke utenpå, som på andre kjøkken. Det gir hele kjøkkenet et preg av å være et skreddersydd møbel og ikke bare en stabel kjøkkenmoduler. På kjøkkenet vi viser her har vi valgt fronten Sigdal Herregaard med speilfronter. Ved å kombinere to ulike farger på kjøkkenet fant vi en unik fargesammensetning som gir det klassiske kjøkkenet et moderne preg.

    Å LEKE MED FARGER

    Kjøkkenet består av to enheter. Den ene er en veggplassert enhet med plass til utrolig mye. Ved å utnytte rommets naturlige takhøyde og jobbe med skap nesten helt opp til taket, får man en vakker vegg med god oppbevaringsplass. Her får man også en liten arbeidsflate og integrert stekeovn/mikroovn. På den ene veggen har vi brukt en aksentfarge, som gir ekstra stil og liv til kjøkkenet. Ved å trekke inn overskapene over arbeidsflaten og åpne opp skapene med glassdører og vakre sprosser, fungerer seksjonen som et integrert vitrineskap og gir varme og personlighet til hele kjøkkenet. En liten, men smart detalj er det 20 cm brede skapet under arbeidsbenken. Man trekker det lett ut, og det rommer mer enn du tror. Her oppbevarer du lett tilgjengelige varer for hverdagsbruk.

    HJERTET I KJØKKENET

    Kjøkkenets andre enhet er kanskje det mest sentrale – hjertet i dette store landkjøkkenet, nemlig kjøkkenøya. Kjøkkenøya deler kjøkkenet i et arbeidsområde og en sosial del. Den siden som vender mot veggskapene med vitrineseksjonen, er fylt med store skuffer til kjeler, kjøkkenredskaper og tørrvarer. Her er også en helintegrerte oppvaskmaskinen. Dette er kjøkkenøyas arbeidsside. Skuffene er innredet i tråd med nettopp dette, med bestikkinnlegg og rominndelere for å holde orden i alle redskaper og krydder. I en av de øverste skuffene er det lagt inn strøm. Her kan man kople seg på og lade nettbrett og telefoner, og samtidig holde dem borte fra arbeidsflater og søl og rot fra matlagingen. På den andre siden av kjøkkenøya, den som vender mot spisebordet, har vi valgt å lage sitteplasser ved benken med plass til to barstoler. Her kan man jobbe, gjøre lekser eller la gjestene sitte med et glass bobler mens vertskapet lager mat, dermed har man skapt en hyggelig sosial sone på kjøkkenet.

    "Store flater, gjennomtenkt arbeidsflyt og plass til mennesker er grunnfilosofien bak kjøkkenet."

    ET TIDLØST UTTRYKK

    Benkeplatene er i vakker, behandlet ask, såkalt termoask, et slitesterkt materiale som holder lenge. Det gir en varm atmosfære til kjøkkenet og bevarer den klassiske trefølelsen, som går igjen i alle materialer på kjøkkenet, også møblene. På kjøkkenøya er det induksjonstopp og kjøkkenvask. Begge vender mot den sosiale delen, slik at man kan være sammen med gjestene sine når de lager mat, samtidig som de skjuler rotet på kjøkkenet i arbeidsdelen bak seg. Vasken er i et hvitt komposittmateriale. Den ser ut som en gammeldags porselensvask, men blir her et moderne og slitesterkt alternativ som beholder stilen og fargen over tid. Over kjøkkenøya henger en kraftige takventilator i rustfritt stål. Et moderne innslag som sammen med induksjonstoppen og vasken viser hvordan moderne funksjoner kan forenes med det tradisjonelle på en elegant måte.

    Denne stilen forener er en klassisk tidløs stil. Det er en stil som vil holde i flere generasjoner. Kombinert med beslag, lamper og kjøkkenkran i messing flørter kjøkkenet med svunne tider, som mer enn noensinne føles riktig og moderne.

    Kategori: Herregaard Tags: Klassisk, Landstil, Sommer

  • Sigdal Magasin

    pasta Vongole

    Mange av oss har sommerminner fra reiser til sydligere strøk. Her deler vi en oppskrift på deilig Pasta Vongole, en tradisjonell rett fra Itaila.

    Kategori: Oppskrifter Tags: Sommer

  • Sigdal Magasin - LIvia Sennis

    et innblikk utenfra

    Livia Sennis fra Verona i Italia flyttet til Sverige i 1952. Her kan du lese om hennes blikk på Skandinavisk kjøkkenkultur.

    Livia Sennis er født i Milano i 1945. Familien kom til Sverige i 1952, men Livia flyttet tilbake til Italia midt på 1980-tallet. Hun arbeider som journalist og forfatter, og har skrevet ”Det hedervärda samfundet – Historien om Cosa Nostra”, som ble mye omtalt da den kom. Livia interesserer seg for mat, og har skrevet boken ”Italienske småretter”. I dag bor hun i Verona med mannen sin.

    Når jeg hører ordet ”kjøkken”, går tankene til besteforeldrene mine i Rovato i Nord Italia. For meg er kjøkkenet deres det eneste ordentlige kjøkkenet. Eller rettere sagt spiseområdet, for selve kjøkkenet lå klemt inn under en trapp, cirka 2,5 m langt og 1,5 m bredt. I denne trange kroken laget mormor fantastisk mat til seks personer, i halvmørke og uten noen som helst komfort. Mormor gjorde grovarbeidet, og morfar satte prikken over i-en. Om sommeren ble flokken dobbelt så stor, for da kom slektningene, som hadde flyttet til Sverige, på besøk. Spiseområdet var rommelig, med plass til tolv personer rundt bordet. Rommet var alltid fullt av mennesker. Jeg kan fortsatt føle varmen fra kjøkkenet og duften av caffè latte som jeg drakk med gårsdagens brød i før jeg gikk til nonneskolen. Lukten av min elskede mormor, en bitter kvinne med langt, misfornøyd ansikt og skrå skuldre.

    Nyhetene fikk man ved matbordet, akkurat som vi får dem fra TV eller radio, på slaget klokken 13. Alle bidro med historier, om landsbybeboerne, arbeidet, prosten og prester, ulykker og suksesser. Iblant snakket de voksne i koder for å skåne de små, og disse kodene, knyttet til visse ansiktsuttrykk, var mer talende enn ordene. Og jeg fikk rede på alt! Den gang som nå spilte maten en viktig rolle i en families liv. Supermarkeder finnes overalt, men man har fortsatt sin slakter, sin grønnsakshandler og sitt meieri. Man kjøper vin på vingårdene. Og så er det markedet. Hver lille landsby, bydel og større nabolag har sin spesielle markedsdag hver uke. Da jeg fikk min egen familie, ble kjøkkenet selve hjertet i hjemmet. Etter baderommet er det det første rommet man går til om morgenen, og det siste man setter seg ned i med en kopp te eller et glass vin før man går til sengs. Selv om vi nesten alltid har hatt små kjøkken, var det naturlig å oppholde seg der. Der satt vi når venner kom på besøk, der satt barna så lenge de var små, med kassene med lego som de krafset i som marsvin, og der gjorde de leksene sine. Etter mange år i Norden flyttet jeg tilbake til Italia. Der begynte jeg litt etter litt å gjenskape stemningen fra min barndoms kjøkken. Jeg var ikke ute etter et vakkert kjøkken, men et kjøkken med duftene fra barndommen. I begynnelsen var vi imidlertid fortsatt nordboere. Når venner stakk innom ved sekstiden om kvelden og så oss spise, lo de. ”Dere spiser jo som høns!”, sa de. Hønsene spiser tidlig, og her er klokken seks bare tidlig ettermiddag. Etter hvert ble vi italienere. Vi spiser sesongens frukt og grønnsaker. Etter 30 år i Norden ofret vi ikke årstidene en tanke når det gjaldt maten, vi tilpasset oss bare tilbudet i dagligvarebutikkene. Nå leter vi opp småprodusenter med godt omdømme. Iblant reiser vi langt for å oppsøke dem. Drikker vin og mineralvann til maten. Spiser til faste tider og absolutt ikke før åtte om kvelden. Én ting har vi beholdt fra årene våre i Norden, både til lunsj og middag: én rett pluss grønnsaker. Italienske familier spiser «ordentlige» måltider. Ofte en liten forrett, deretter pasta eller ris, og så kjøtt eller fisk med grønnsaker. Måltidet avsluttes med frukt. En svensk venninne som er gift med en italiener, beklaget seg, ikke bare over de stadige trerettersmåltidene, men også over at hun var nødt til å bli sittende ved matbordet under hele måltidet, som varte minst halvannen time.

    ”dere spiser jo som høns!”

    En italiensk journalist som hadde vært på matreise i Norge og Sverige, sa da hun fikk høre at jeg kom fra Sverige: ”Der oppe er dere jo helt gale etter søtsaker!” Jeg ble paff. Hvor hadde hun det fra? Jeg fortalte det til sønnen min, som svarte: ”Maset etter lørdagsgodt begynner jo allerede i spedbarnsalderen!” Jeg så for meg overdrevne bilder av unge og gamle som jafset i seg godteri og kaker. Men plutselig husket jeg alle hyllene med smågodt. Jeg ble minnet om ord som TV-godteri. Hun tok kanskje ikke så feil likevel. Nå er vi bare to i et hus i skogen i skråningen opp mot Monte Baldo, mannen min og jeg. Vi sitter ofte på kjøkkenet og lytter til knitringen fra teglsteinskaminen, drikker et glass vin og spiser ristede kastanjer. Stemningen innbyr ikke til mye snakk, det er som om varmen fra kaminen, kastanjene og den tette tåken får oss til å synke inn i egne tanker. Det er en herlig og varm stillhet. Iblant trenger man litt ekstra for å føle seg helt rolig og tilfreds på kjøkkenet, det rommet vi helst oppholder oss i.

    Kategori: Hjemme hos Tags: Hjemme hos, Sommer