Innlegg tagget med "Dyrking"

  • Den nordiske matreisen - toget

    Grønn innredning

    Grønne planter gir ro og bidrar til et bedre og renere inneklima, i tillegg skaper det rom der du kan lade batteriene. La det grønne ta større plass både i maten og innredningen.

    Kategori: Dyrking

  • Sigdal kjøkken - Uno 1002-Y, smart hylle

    Redd plantene!

    Følg disse enkle triksene og du har krydder til matlagingen hele året!

    Grønnsaker og urter har pyntet opp mange balkonger, terrasser og hager i sommer, og det kan føles trist å forlate dem til sin skjebne når kulden trenger seg på. Med noen enkle triks kan du redde plantene dine og nyte de innendørs i vinter.

    Mange av plantene vi dyrker ute i løpet av våren og sommeren er ettårige og sådd med frø hvert år, som for eksempel tomater og gulrøtter. Men de fleste krydder og urter klarer seg like bra inne om du steller de på riktig måte.

    Mister plantene bladene? Ikke bekymre deg

    Det beste er å forsøke å skape plantens naturlige voksemiljø så godt som mulig. For eksempel, hvis en plante vil ha mye sollys, trenger den ekstra belysning. Mange krydder liker fuktige omgivelser, men ikke alle. Husk å lese om hver krydderplante før du plasserer de innendørs. Hvis plantene mister blader etter at du har tatt de inn, ikke bekymre deg - det kan være endringen fra det ytre klimaet som forårsaker det. Gi planten et par dager for å hente seg inn.

    Mange planter klarer ikke vinteren fordi antall timer med solskinn er for få. For å få plantene til å overleve innendørs, kan det være lurt å plassere de under plantebelysning som gir de det lyset de trenger. Da trenger du ikke tenke på at de må stå i et sydvendt vindu.

    Chilli og Rosemary - slik overlever de

    Chilliplanter er absolutt verdt å ta vare på, da de kan gi krydder hele året. Plantene trenger et varmt og lyst sted å stå om vinteren. Sett chillin i et vindu eller under vekstbelysning, og sørg for å vanne rikelig, slik at du får nytte av planten også i den kalde delen av året.

    Rosmarin vil gjerne komme inn når høsten kommer siden den ikke liker kulde. Sett planten lyst og sørg for at jorda alltid er litt fuktig, men ikke gi den ekstra gjødsel. Rosmarin liker heller ikke når luften er for tørr, så fukt den daglig med en blomstersprøyter. Salvie og timian passer også fint å dyrke og høste innendørs. Salvea, rosmarin og timian foretrekker mager fremfor næringsrik jord, så det kan være lurt å blande litt sand i jorden før de plantes innendørs.

    Enkle triks som får din avling til å overleve

    Det er mange gode interiørløsninger for å lykkes med dyrking innendørs i vinterhalvåret. Med innredning for dyrking og tilhørende plantebelysning får plantene det lyset de trenger for å holde seg friske og grønne selv i de mørke vintermånedene. Da trenger du ikke ta opp hele plassen i kjøkkenvinduet, integrer plantekassene i kjøkkeninnredningen, plassere de frittstående på benken eller i en hylle. Da kan du dyrke enkelt i løse spesialpotter og ha ferske krydder hele året!

    Oppdag våre produkter for å dyrke hjemme på kjøkkenet

    Tips om hvordan du skal ta vare på dine friske urter

    Les mer om hvordan den grønne trenden inntar våre hjem

    Våre kjøkkeneksperter er alltid der for å hjelpe deg. Besøk våre forhandlere, bestill et møte eller ring oss bare. Finn nærmeste butikk.

    Kategori: Dyrking

  • Sigdal kjøkken - Livet i kjøkkenet, magasin

    Dyrk året rundt

    Interessen for å dyrke egen mat hjemme vokser i takt med vår miljøbevissthet. Med egen dyrking på kjøkkenet har du konstant tilgang til friske urter, krydder og grønnsaker hele året.

    Det er mange fordeler med å fylle kjøkkenet med grønne planter. De er naturlige luftrensere som avgir fuktighet gjennom porene i bladene og regulerer tørr luft til et behagelig inneklima. Planter har også en påvist beroligende effekt på oss og øker vår trivsel i rommet.

    Krydder og urter har alltid spilt en stor rolle på kjøkkenet. I tillegg til å forbedre smaken på enhver tallerken, sprer de også nydelige og friske dufter på kjøkkenet som øker appetitten.

    HELT ØKOLOGISK

    Å kunne klype noen få kvister fra en krydderplante til middag er hverdagsluksus og en ekte smaksforsterker. Men følelsen dur får når planten også er selvdyrket på ditt eget kjøkken, er uslåelig. I tillegg kan du med din egen dyrking være helt sikker på at krydderne er helt organiske og fri for giftstoffer.

    Høst og vår er perfekte årstider for innendørs dyrking, og dette er kanskje også når vi trenger planter rundt oss mest. Planter har en uslåelig evne til å fylle et rom med liv. Med riktig metode og utstyr kan du dyrke og glede deg over egne urter, grønnsaker og frukt på kjøkkenet - hele året.

    Sigdal kjøkken - Horisont S5500-N, urteskuff
    Sigdal kjøkken - Uno 1002-Y, smart hylle

    DYRK ÅRET RUNDT

    Du må verken ha en hage, en balkong eller en gårdsplass for å dyrke egne krydder og grønnsaker. Du trenger ikke en gang å ha grønne fingre for å lykkes. Det er mange smarte løsninger for alle som ønsker å glede seg over hjemmedyrking hele året. Når du dyrker noe du bruker mye i matlagingen, reduserer du automatisk kostnadene og reduserer matsvinnet.

    Med spesialtilpasset dyrkningsinnredning for planter blir vedlikeholdet enda enklere, i tillegg er det et skikkelig pent element i kjøkkeninnredningen. Du kan plassere den på en benkeplate, en hylle eller i en boks med belysning - akkurat der du vil og hvor plantene ligger i praktisk avstand fra der du lager mat.

    Kategori: Dyrking Tags: Tips og råd

  • Sigdal kjøkken - Lisa Lemke dyrking

    Sensommeraktiviteter med Lisa Lemke

    Lisa Lemke er frilans matjournalist, matstylist og TV -kokk. Hun jobber med å lage mat, snakke, skrive og style mat. Lisas matfilosofi er klar: matlaging skal være enkelt, morsomt og som skaper fellesskap ved matbordet.

    Her forteller hun oss om forskjellige sensommeraktiviteter - fra hva og hvordan man kan dra nytte av alle "skattene" utendørs i form av frukt, bær og grønnsaker, til hvordan hun tenker på å "starte" på nytt innendørs og da spesielt på kjøkkenet.

    Primører

    Smak på ordet primør. Hvis du hovedsakelig tenker på vårasparges og spede sukkererter, er det på tide å tenke seg om. Primører handler ikke bare om våren, men faktum er at hver grønnsak og hvert lille bær og frukt har sin helt egen primørtid. Og nå i august er mange i sin fulle prakt. Det føles faktisk litt som at akkurat nå spenner naturen alle musklene den har før det er på tide å slappe av, roe ned og gå i dvale. Og akkurat nå er det på tide å fylle spisskammerset og fryseren og ikke minst nyte artisjokker, tomater, bønner, rødbeter og ikke minst alle søte og solmodne bær og frukter.

    Du begynner sannsynligvis allerede å legge merke til endringene i frukt- og grønnsaksdiskene. Reddikene er hardere og skarpe, mens rødbetene er søte og sprø. Jordbærene er dyre og smaker ikke lenger like søtt og fyldig som i juli, mens bjørnebærene er søte og smakfulle. Asparges erstattes av artisjokk og jordskokk. Sensommeren er her og sensommerprimørene sammen med den.

    En utfordring i bær, frukt og høstetid er at det er nå jeg vanligvis synes at fryseren er for liten. For hver høst som går blir jeg stadig bedre på frysetetris. Selv om fryseren er full, vil jeg fortsatt ha plass til bærposer, eplemos, en haug med maiskolber fra selvplukk, kantareller, noen poser med rådyrkjøtt jeg fikk fra naboens svigermors venn. Og midt i alt dette får jeg tilbud om å kjøpe et halvt lam ... JEG MÅ HA EN STØRRE FRYSER!

    Men, det finnes løsninger (hvis du ikke har plass og har råd til en annen fryser), det er nemlig mange måter å bevare frukt og bær som ikke krever fryserom. Marmelade, syltetøy og saft er kjempegodt! Å lage vin og cider er en annen flott måte å bruke frukt og bær. Tørking av frukt som epler, pærer, bringebær og jordbær er en annen måte å utnytte godbitene på. Men, det skal også spises. Rekk opp hånden den som har gamle syltetøyglass i boden som ble brukt til safting og sylting for mange år siden! Eller som i svigermors kjeller der det var en nydelig glasskrukke med syltede plommer fra 60-tallet.

    Det skjer ganske ofte at venner og naboer tar kontakt og ønsker tips om hva de kan gjøre med alt det gode de har i hagen sin - og det er så mye! Selvfølgelig kan du safte, sylte, hermetisere, legge i lake og dette er magisk. Men, hvis du har plass kan du faktisk fryse mye slik at du senere på høsten eller om vinteren kan plukke ut en pose plommer og lage den deiligste kompotten, eller kanskje plukke opp skiver epler og lage puré eller pai. Sånn jobber jeg ganske mye, spesielt når det gjelder frukt og bær. Jeg rengjør og fryser i poser i stedet for å stå og lage mengder syltetøy, saft og chutney som jeg ikke er sikker på om vi får brukt opp. Men husk: det er ikke mye som slår en krukke med hjemmelaget syltetøy eller pickles når du går bort til middag senere i høst!

    Sensommerbær

    Klissete fingre, blå tunger og røde flekker på skjorten. Nå er det på tide å høste sensommerbær. Ikke bare i hagen, men også i skog og mark.

    Hvis jeg skulle dele et bærtips når det gjelder å dyrke selv, er det gule bringebær. Jeg elsker gule bringebær og har mye i min egen hage. Allgold er en god og takknemlig variant som gir bær flere ganger i løpet av sesongen. Bare kutt av grenene som allerede har båret bær, og nye skudd vil dukke opp gi bringebær igjen. En god sommer kan jeg høste bringebær tre til fire ganger! (Min rekord er bringebærene jeg plukket en drøy uke før sønnen ble født - og han har bursdag 3. desember!) I tillegg til at bærene er søte, store og gode, er det en annen bra ting med de også - fuglene forstår ikke at det er bringebær og du får ha de i fred. Takk for det!

    En annen favoritt er kirsebær. Når man snakker om kirsebær, skiller man mellom to forskjellige varianter, den søte Prunus avium og den sure Prunus cerasus. De søte kirsebærene havner fremfor alt i fruktskåler. Det finnes flere typer søte kirsebær med forskjellige farger, former og smaker. Alt fra lysere gul-rød til gul og nesten blå-svart. Noen er store og saftige, mens andre er mindre og litt mer kompakte. Søte kirsebær vokser vilt i større deler av Europa, så vel som i Sentral- og Vest -Asia. I Norden er de vanlige i hager og plantasjer.

    De mer sure kirsebærene vokser på litt mindre trær enn de søte kirsebærene og kan enten være mørkerøde eller lysrøde med lyst kjøtt. I Norden har vi de mørkebrune kirsebærene og skyggekirsebærene, samt de lyse, klare bærene. Fremfor alt brukes de på våre breddegrader for safting og sylting og er ikke like vanlige som søte kirsebær. I Sør -Europa er de imidlertid mer vanlige, og de anses å stamme fra området mellom Sveits og Adriaterhavet. De sure kirsebærene sies å ha vært veldig populære blant romerne og perserne i romertiden. Selv i dag er sure kirsebær verdsatt i Iran, hvor de lager sharbat-e albalu, en sirup på sukker, vann, sure kirsebær og litt vanilje. Sirupen blandes med vann og mye is og drikkes ved selskaplige anledninger.

    Få bær har en slik bredde som kirsebær. I tillegg til å bli rost av mange for sine helsemessige fordeler (kirsebær er rikere på antioksidanter enn druer, jordbær, appelsiner, plommer og bringebær til sammen!), brukes de til drikke, ost, matlaging, søtsaker og mye mer. For ikke å snakke om kirsebærets egenskap som smakreferanse i forbindelse med drikkebeskrivelser.

    Tips

    Kirsebær har kort holdbarhet, ved normal romtemperatur varer de bare opptil to dager før de blir dårlige. Hvis de oppbevares i kjøleskap, holder de i litt over fire dager. Sørg derfor for å spise kirsebær umiddelbart etter at du har plukket eller kjøpt dem.

    Ny start

    Hver august får jeg lengsel etter å organisere og starte litt på nytt. Du kjenner følelsen av nye blyanter, bytte bøker og organisere skolebenken på nytt. Kanskje det er fordi sommeren blir brukt mer utendørs enn innendørs, og når sommeren begynner å gå mot slutten, trenger faktisk alt som befinner seg innendørs litt oppmerksomhet. Men jeg synes også det er et perfekt tidspunkt for en ny start. Ikke minst på kjøkkenet! Selvfølgelig kan det handle om nye rutiner når det gjelder matlaging, shopping og ukeplanlegging, men også hvordan kjøkkenet i seg selv ser ut når det gjelder arbeid. Det kan handle om enkle ting som å rydde vekk på benker slik at du får mer arbeidsplass. Eller endre tingenes plass i skapene slik at det som brukes mest faktisk er mest tilgjengelig og nært. Og de tingene du kanskje bruker sjeldnere, havner lenger unna. Eller kanskje til og med et helt annet sted? Juiceren som brukes en gang i året eller fårikålgryta trenger kanskje ikke engang å ha plass på kjøkkenet, men kan plasseres på loftet, kjelleren eller et skap? Men da kan det faktisk også være nødvendig å gjøre en mer omfattende start, selvfølgelig. Som å effektivisere plassen du har, slik at du får et lettere kjøkken å organisere og arbeide i. Som å ha spisskammerset i skuffer, slik at du faktisk kan se alt du har. Eller prøv å gjøre det slik at søppeldunken og komposten er rett under der du normalt står og jobber, slik at du enkelt kan skuffe ned grønnsaker og annet søppel uten å måtte bevege deg over halve kjøkkenet for å komme til vasken hvor søppeldunken vanligvis står? Det er mye du kan effektivisere hvis du tar deg tid til å tenke deg om og kanskje til og med får hjelp fra noen som er profesjonelle på det med kjøkkenet.

    Varme hilsener,
    / Lisa Lemke

    Fotograf: Magnus Carlsson

    Kategori: Dyrking

  • Lisa Lemkes beste dyrketips

    Nå er det tid for å høste salat og Lisa Lemke, kjent fra TV-programmet "Sommermat i Falkenberg", gir oss tips til dyrking både utendørs og innendørs, i tillegg til oppskrift på en dressing som løfter den grønne salaten til nye høyder.

    Lisa Lemke er frilans kokk, matstylist og TV-kokk. Hun jobber med å lage, prate, skrive og style mat. Lisas matfilosofi er klar: matlaging skal være enkel, morsom og skape fellesskap ved spisebordet. Her i landet er nok Lisa mest kjent for programmet "Sommermat i Falkenberg" som har gått på NRK.

    Dyrking

    Lisa bor på familiegården utenfor Falkenberg og hennes matfilosofi er at matlaging skal være enkel, morsom og innby til fellesskap ved matbordet. Selv sier hun følgende om dyrking:

    "Min egen dyrking er delt inn i områder hvor jeg kan spre meg ut, men også pallekarmer som vi bygde med inspirasjon fra historiske klosterhager. I de større planteområdene vekseldyrker jeg ting som kan spre seg ut litt mer, for eksempel squash, bønner, gresskar, poteter. I pallekarmene dyrker jeg ting som jeg trenger å ha litt mer oversikt over, for eksempel sukkererter, reddiker, fennikel, gulrøtter, salat og kålplanter (får lett besøk av fiender og i år vil jeg nok investere i kålnett for å være på den sikre siden). Nå har jeg muligheten til å spre meg ut i hagen her på vår gamle prestegård, men man skal ikke glemme at mye kan dyrkes utmerket i store og små krukker. Og mynte; Faktisk så dyrker jeg det alltid i en gryte! (en gang gjorde jeg det ikke, noe som resulterte i at hele hagen ble invadert av mynte. Heldigvis lærer man av sine feil!)"

    Fotosyntesen og kjøkkendyrking

    Det viktigste å huske på hvis du dyrker innendørs er lyset. Planten trenger lys for fotosyntese, og fotosyntese er avgjørende for plantens overlevelse. Men hva er så fotosyntese? Ved hjelp av klorofyll kan planter fange sollys og konvertere energi, vann og karbondioksid til glukose og oksygen. Men i vinterhalvåret er sollys sjelden tilstrekkelig for innendørs dyrking, og du må supplere med forskjellige former for belysning og lamper. Men det fungerer ikke med hvilken som helst lampe, men det skal helst være en lampe som har et lys som har samme bølgelengde som selve solen. I tillegg må lampen plasseres så nær planten som mulig uten å brenne den. De fleste planter trenger omtrent 14-16 timer lys for å ha det bra.

    Mikrosesonger og grønne tanker

    Om sommeren går mine tanker oftest i grønt, og da mener jeg ikke bare fargene i naturen, men selve menyen. Jeg spiser selvfølgelig både fugl, fisk og kjøtt også, men det er i det grønne jeg får mest inspirasjon. Kanskje er det fordi sommeren for meg hovedsakelig er grønn. Ikke bare fordi det er bra, både for meg og resten av verden, men fordi det er så inspirerende og fantastisk når det er en ny mikrosesong nesten hver dag. Jeg elsker å lengte etter den første gressløken, jordbærene, courgetteblomstene og sukkerertene. Og når de er i sesong, så frotser jeg - og prøver å ikke kjøpe importert før neste år da de er i sesong igjen. Så utrolig godt det smaker når man får lengte litt, ikke sant?

    Salaten

    Salat er enkel å dyrke enten du har store områder eller bare en gryte. Disse grønne bladene kan avvike enormt fra hverandre. Fra smøraktig og rund smak, til pepperaktig, bitter og litt besk. Vi har forskjellige konsistenser og form og ikke minst farger. En grønn salat kan være noe veldig enkelt, men også noe veldig sammensatt.

    Frisésalat er en av Lisas favoritte med sine litt beske blader, den er ganske vanskelig å dyrke så det er ofte du ikke finner den i grønnsakshyllene. Et tips når du lager en god salat er å blande forskjellige typer salat og ikke minst å håndtere dem forsiktig. Ikke hakk delikate, myke salatblader, men riv dem heller i mindre biter hvis de er veldig tynne. Noen av salatsortene er sprøere og tåler litt mer, og de er selvfølgelig fine å hakke smått.

    For å få en dressing til å feste seg godt på salaten må bladene være skikkelig tørre, ellers legger bare dressingen seg på bunnen av bollen. Trikset er å enten skylle bladene i god tid og la dem tørke på et kjøkkenhåndkle eller investere i den undervurderte salatslyngen. En slik slynge koster ikke mange kronene og utgjør enorm forskjell på resultatet på salaten! Hjemme hos Lisa brukes det aller mest god olivenolje, en form for syre (kan være sitron, eplecidereddik eller annen eddik) og litt salt for å få frem smakene. Men noen ganger vil du ha noe ekstra, og da er Erikas eddikdressing en skikkelig hit!

    Nyt sommeren og alt det grønne fra hagen!

    Foto: Magnus Carlsson

    Kategori: Oppskrifter Tags: Dyrking, Sommer