Belgvekster, altså bønner, erter og linser, er ekstremt proteinrike. For eksempel inneholder tørkede belgvekster like mye protein som kjøtt og fisk i samme mengde. Belgvekstene bidrar også med vitaminer og mineraler, og de er særlig rike på B-vitaminer, jern, sink og magnesium.

Løk inneholder flavonoider, som er en antioksidant, og har antiinflammatoriske egenskaper.  I løk finnes også probiotika, altså nyttebakterier som er bra for både tarmfloraen og immunforsvaret.

Persille inneholder store mengder C-vitamin. 50 gram dekker dagsbehovet. Persille er også rik på jern. Det trengs 400 gram for å dekke dagsbehovet, men så mye er det er jo urimelig å proppe i seg.

Poteter er en god kilde for C-vitamin. 100 gram dekker halve dagsbehovet til en voksen person. Det meste av næringen ligger innenfor skallet, så kok dem gjerne med skallet på. Poteten bidrar også med vitamin B6, niacin, kalium, magnesium og jern. Poteter inneholder relativt lite energi, så for å få i seg tilstrekkelig må en voksen person spise opptil tre kilo om dagen.

Rødbeter øker blodets syreopptak, noe som gjør kroppen mer utholdende ved fysisk trening. Det sies også at rødbete er bra mot høyt blodtrykk og at den renser giftstoff fra tarmer, lever og galleblære.

Hvitkål er rik på C- og K-vitamin. 100 gram gir over halvparten av kroppens daglige behov. Når hvitkål syrnes, eller fermenteres, blir den både sunnere og mer holdbar ettersom fermenteringsprosessen bevarer vitaminene og gjør dem enda lettere tilgjengelige. 

… brekkbønnen har grønne, avlange og kjøttfulle belger med små frø. Belgene spises hele.

… haricots verts, eller kenyabønner, er en brekkbønne som høstes når den er veldig sped.

... gulrot var absolutt ikke oransje i begynnelsen. Den opprinnelig gulroten skal ha vært skinnende rød eller gul – eller muligens blå.

… hageerter er det som vanligvis kalles grønne erter.

… rødbeten skal kokes med endene på. Tar du dem bort, blør rødbetene under koking slik at fargen forsvinner.

… hagebønnen har lange, brede og flate belger og bølgende kanter, og har den kraftigste smaken av alle bønnene. Den passer bra i supper, gryter, salater og stuinger.

… sukkererten har flate, sprø belger som spises hele mens frøene fremdeles er små.

… sugar snap, eller rund sukkerert, er en krysning mellom hageert og sukkerert.

… persille er en toårig urt som romerne blant annet brukte for å lindre bakrus.

Hestebønne stammer fra området rundt Det kaspiske hav og Midtøsten, men fantes i Norden allerede på 1200-tallet.

Brekkbønne kommer fra Sør- og Mellom-Amerika. Den begynte å dyrkes i Europa på 1600-tallet.

Kålrot har sitt opphav i Norden. I engelskspråklige land kalles kålroten Swede etter betegnelsen Swedish turnip, som betyr svensk nepe.

Løk stammer fra Sentral-Asia.

Nepe er en gammel, nordisk kulturplante, men ble dyrket allerede på 1200-tallet i blant annet Asia. Den er hardfør og kan dyrkes langt mot nord.

Gulrot kan komme fra Afghanistan, Hellas eller Nord-Europa. Derom strides de lærde.

Persille vokste opprinnelig i Sør-Europa.

Poteten kommer fra Sør-Amerika. Den kom til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet og til Norden først på 1700-tallet.

Det er umoderne å kaste stilken og bladene – de er nemlig både nyttige og gode. For eksempel slik:

• Spede gulrot- og rødbeteblader er fine å blande i salaten.
  
  
• Rødbetebladene minner om bladbete og kan brukes på samme måte i paier, gratenger, lasagne, pastasauser, supper og pesto.
  
  
• Stilkene til rødbetene kan spises som asparges. Fres dem lett i smør og server dem med hollandaisesaus.
  
  

• Bladene rundt blomkålhodet kan spises. Kok bladene lett i saltet vann og legg dem i en pai, bland bladene i blomkålsuppen, eller lag en coleslaw med stilk. Legg merke til at blomkålens rotstokk også kan kokes og brukes i maten.
  
  

OBS! Rødbeteblader inneholder mye nitrat, som i store doser kan gi magesmerter. Barn under ett år er følsomme for nitrat og skal ikke spise rødbeteblader.

(4 porsjoner)

4 gulrøtter
2 dl strimlede blomkålblader
2 dl strimlede rødbeteblader
1 dl strimlet fennikel
10 cm purreløk
2 hvitløksfedd
1 ss smør
1/2 dl majones
2 dl creme fraiche
1 ss eplesidereddik
salt, pepper

Riv gulrøttene grovt. Strimle bladene og fennikelen. Kok opp saltet vann og ta deretter kasserollen fra platen. Legg i bladene og gulrøttene, la grønnsakene ligge i vannet i 10–15 minutter. Hell av vannet og ha i strimlet purreløk. 

(4 porsjoner, som tilbehør)

1 dl bulgur, kokt
8 dl kruspersille
2 dl fersk mynte
1 tomat
4 ss presset sitron
1 hvitløksfedd
4 ss rapsolje
1 klype havsalt

Kok bulgur i følge anvisningen på pakken og avkjøl.
Finhakk persille og mynte, skjær tomatene i terninger og bland med bulgur.
Bland sitron, olje og hvitløk og hell over.
Smak til med salt.

(4 porsjoner)

1 dl solsikkefrø
2 dl hakkede gulrotblader
1 dl revet parmesanost
1 liten hvitløksfedd
1 dl rapsolja, kaldpresset
salt, pepper

Rist solsikkefrøene i stekepannen sammen med litt olje og salt. Hakk gulrotbladene. Legg dem i en mikser sammen med solsikkefrø, grovrevet parmesanost, hvitløk og olje. Bland til det blir jevnt. Smak til med salt og pepper.